Den viktigste funksjonen er tildelt fiskefinnene: det er de som hjelper fisken til å bevege seg i vannet og endre sin bane, noen ganger overraskende raskt. Men antall finner er ikke det samme for alle vannboende, det er fisk med 4 par, og det er de med så mange som 8 par finner.
Fin typer
Antall finner avhenger mye av fisketypen. Tradisjonelt er finnene delt inn i to hovedgrupper: paret og uparret. Parret er abdominal og thorax. Kaudal, dorsal og anal regnes som uparret. Ved hjelp av halen begynner fisken å bevege seg, det er denne finnen som skyver den fremover med en sterk bevegelse. Rygg og anal er primært designet for å holde fiskekroppen i vannet.
Få fiskearter har også en fettfinne som er plassert mellom rygg- og halefinnen.
Ulike fiskearter har forskjellig antall ryggfinner. For eksempel er karper og sild utstyrt med en ryggfinne, og abborlignende har to finner, men torsklignende har tre ryggfinner.
Finfunksjoner
Finnenes plassering kan også være forskjellig, for eksempel i gjedde er finnen forskjøvet til enden av kroppen, i karper og sildefisk ligger den i midten, i torsk - nær hodet. Og tunfisk og makrell har til og med ekstra små finner bak rygg- og analfinnen. Det er en type fisk (skorpionfisk), som har giftkjertler i ryggfinnen. Det er også rett og slett organisert fisk der finnene er helt fraværende (syklostomer). Jo flere finner en fisk har, desto bedre er den orientert i vannrommet, og jo lettere er det for den å bevege seg gjennom vannsøylen.
Brystfinnene brukes av fisk for langsom svømming. I tillegg hjelper brystfinnene sammen med halefinnen og bekkenfinnene fisken balansert i kroppen. De fleste fiskene som svømmer på bunnen, beveger seg langs sjølandet takket være brystfinnene.
En liten gruppe innbyggere i vannmiljøet (for eksempel moray ål) har ingen bekken og brystfinner i det hele tatt. Noen arter kan til og med mangle en hale (for eksempel sjøhester, månefisk, stingrays osv.)
Finen er en viktig del av fiskekroppen. I tillegg til å bevege seg i vann, på land, i tillegg til å utføre forskjellige hopp og sprang, hjelper finnene fiskene til å feste seg til noe, få mat og til og med gi dem noen spesifikke beskyttende egenskaper. For eksempel har gobies spesielle finner-suger, trigly, takket være finnene, får lett maten sin, og finnene til sticklebacks er utstyrt med beskyttende funksjoner.
